torsdag 17. april 2014

Om drømmer og om å velge sitt eget liv

I går kveld la jeg ut et bilde på Instagram og spurte følgerne mine om de ville dele fem ting om seg selv med meg. Dette gjorde jeg både fordi jeg er oppriktig nysgjerrig på hvem som følger meg og fordi jeg tenker at for noen så kan det være godt å lette litt på trykket innimellom. Responsen var så innmari, innmari fin! Mange flotte damer delte både fakta som alder og bosted, og også nære ting som hva som er vanskelig i livet akkurat nå eller drømmer for fremtiden. Jeg sitter igjen med stor takknemlighet for at så mange ville dele med meg. Og mest av alt sitter jeg igjen med mange tanker om livet. Det som gikk igjen i mange av svarene var nemlig at flere av følgerne mine drømmer om en eller annen forandring i livene sine. "Min aller, aller største drøm er…" eller "Jeg jobber som ….., men jeg vil egentlig bli …..".



Selv har jeg vært ved et stort veiskille en gang. Jeg var 19 år og hadde vært kronisk syk med migrene veldig lenge. Jeg følte at det eneste livet mitt bestod av var å ha smerter, ligge i sengen og å være mye alene (jeg hadde mange mennesker rundt meg altså, men jeg var veldig deppa og følte meg ensom likevel). Jeg følte meg veldig "fanget" i mitt eget liv fordi jeg var syk, og jeg trodde at det ville være sånn for alltid. Jeg hadde prøvd det meste av medisiner og alternativ behandling, bortsett fra samtaleterapi. Etter timesvis i gestaltterapi gikk det opp for meg at det er bare jeg som kan endre min egen situasjon. Det er ingen andre enn meg som kan velge mitt liv. Dette føltes som en enorm lettelse, men samtidig føltes det ekstremt skummelt. Terapeuten min spurte meg "hva vil du i livet ditt?" og jeg klarte ikke å få frem et ord. Ikke et eneste ett. Jeg ante ikke hva jeg ville. Jeg hadde aldri kjent etter, ikke på ordentlig. Jeg hadde resignert og akseptert at sånn livet mitt var nå ville det alltid være.

Det å begynne å kjenne etter hva JEG ville ble en daglig øvelse for meg og etter hvert ble det enklere og enklere for meg å ta valg. Det som skjedde parallellt med dette var at migrenen forsvant.




Mulig dette er et litt ekstremt eksempel, men jeg tror allikevel mange kan kjenne seg igjen i det. Vi føler ofte at vi er styrt av omgivelsene våre og at ting barevære sånn. "Jeg er for gammel til å begynne på en utdanning nå, så selv om det er drømmen min så kan jeg jo ikke det", eller "jeg kan jo ikke bare flytte fra jobben min og vennene mine og livet mitt her i Norge, det er jo her jeg være". Jeg prøver ikke å si at man skal følge drømmen sin uansett. Jeg prøver å si at ved å se at du har valget selv, så er det kanskje lettere å leve med. Du kan velge å flytte. Eller du kan velge å bli der du er nå. Det er opp til deg. Og når du tar valget vil du kanskje ikke lenger føle deg som et offer for omgivelsene dine. Det er du som har kontrollen over ditt eget liv, og det er en stor forskjell fra å føle at man er satt i en situasjon hvor det er omgivelsene dine og situasjonen din som bestemmer over deg.

Dette ble en påminnelse til meg selv på en litt kjip og regntung dag, håper noen av dere fikk dere en liten pick-me-up også! Til slutt vil jeg legge med en fantastisk artikkel som handler om hvilke erfaringer australske Bonnie Ware gjorde seg gjennom alle årene hun jobbet med å ta vare på pasienter som hadde få uker igjen å leve: Dette angrer døende på ved livets slutt. Anbefaler deg veldig å lese denne!

Hva tenker du om dette temaet?

PS: Tusen, tusen takk til dere som delte med meg på Instagram i går, dere har varmet hjertet mitt og gitt meg masse inspirasjon. En stor klem til dere alle.

-Madeleine






8 kommentarer:

  1. Takk for fine tanker - man er sin egen lykkes smed, og man har som oftest et valg. :) Selv er jeg ved et veiskille nå, i en alder av 41. Jeg har alltid trodd at jeg skulle ende opp med mann og barn, men etter å ha vært singel i mer enn 10 år og en rekke håpløse dater og bekjentskaper, så er jeg iferd med å innfinne meg med at livet blir litt annerledes enn det jeg hadde sett for meg. Men det betyr at jeg først i godt voksen alder tar et grep om hva jeg vil nå, hva jeg ønsker, hvem jeg er...rett og slett finne min identitet på nytt. Og det er en ganske spennende reise, altså...selv om den kan være både vond og sår til tider. :) Og jeg skulle nok ønske at jeg hadde gjort denne reisen litt tidligere - det hadde spart meg for mye, Men det er aldri for sent.... Familie har jeg ikke så mye av, ihvertfall ikke av den sorten som bryr seg (og det er vanskelig å endre på), men jeg har ekstremt gode venner som er der, uansett hva det skulle være (jeg håper det er gjensidig - jeg prøver ihvertfall å være så god venn som jeg kan)....DET er gull verdt, det! :) Jeg bestemte meg da vi i januar gikk inn i det nye året at 2014 skulle bli et år hvor jeg skulle være mer vågal...vel, man kan alltid bli bedre, men jeg er på god vei ihvertfall.
    Jeg skrev på din Instagram som et av 5 punkter at min aller, aller største drøm er å bosette meg i New York - og det er det så absolutt! Det er en ekstrem drøm, ihvertfall når man må ha de amerikanske myndighetene på sin side i forhold til oppholds- og arbeidstillatelse...så akkurat den er nok ikke bare opp til meg...men drømmen kan ingen ta fra meg. Kanskje en dag....;)
    Takk for at du inspirerer slik du gjør - det er veldig fint å bli bedre kjent med deg. Du virker som et utrolig flott menneske! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Jane! Tusen takk for kommentaren din. Jeg beundrer deg som er i ferd med å finne deg selv på nytt. Det er som du sier; en spennende, men utfordrende reise du skal ut på. Tenk så mye du kommer til å lære om deg selv! Jeg setter stor pris på din åpenhet og ærlighet i kommentarfeltet både her og på Instagram, det er virkelig spennende å lese hvordan du tenker og å bli bedre kjent med hvem du er. Jeg er helt sikker på at du er ei super venninne, forresten :)

      Håper du får de amerikanske myndighetene på din side, for det ville vært vanvittig spennende å følge livet ditt i NY! Da måtte du jo startet blogg, så kunne du fått utløp for litt kreativitet der ;)

      Tusen takk for gode ord. Du virker som ei topp dame og jeg klarer ikke å slutte å tenke hvor kjipt det er for han som går glipp av deg! :)

      En stor klem til deg!

      Slett
  2. Bare et lite tillegg: jeg leser for tiden boken "Godt nok for de svina" av Anita Krohn Traaseth - den inspirerer voldsomt. Ikke at jeg har planer om å bli adm. dir., men å se hva man kan få til med en god porsjon viljestyrke, stahet, positivitet og en evne til å reise seg igjen når man har feilet...og ikke ha noen andre forutsetninger enn alle andre for å lykkes (heller tvert om, vil jeg si)....jeg anbefaler boken! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for boktips! Har hørt masse positivt om den boka, så den har jeg veldig lyst til å sjekke ut :)

      Slett
  3. Fint at du deler dine tanker med oss ♡ og jeg har nå i år gjort flere ting jeg ikke trodde tidligere at jeg kunne gjøre.. men har nå fått litt mere mersmaken på det å tenker på å gjøre mere ut i handling nå fremover.. med liten økonomi må jeg ta noen få steg av gangen.. og jeg velger mer og mer å lytte til min egen stemme fremfor at andre i min nære familie skal si at jeg ikke kan.. da hjelper det godt å ha flere grundervenner på instagram som er der og at vi heier på hverandre.. ☆☆ takk for at du inspirerer med den du er og det du gjør og koselig å bli bedre kjent med deg og flere andre her :) Stor klem til deg ♡

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Sølvi! Tusen takk for kommentaren din. Det høres veldig lurt ut å lytte til din egen stemme og å følge DIN drøm. Det er bare du som vet hva som føles riktig for deg, ingen andre. Det er ikke alltid like lett å huske på hvis man har mennesker rundt seg med mange meninger om hvordan man skal leve livet sitt, men det høres jo ut som om du er på veldig god vei mot å være helt tro mot deg selv :) Tusen takk for din ærlighet og åpenhet, det setter jeg stor pris på! Hyggelig å vite mer om deg og den du er også! En stor klem til deg! :)

      Slett
  4. Så lite så! Bara roligt att höra om dig och alla andra, och själv dela med sig. Viktiga och intressanta tankar du har här. Att göra det man vill och mår bra av är så otroligt viktigt, viktigare än något annat. Ålder, om man måste flytta, sluta sitt jobb och ha det osäkert ekonomiskt ett tag - inget av det spelar någon roll om det leder till att man mår bättre och gör det man vill i livet, vi lever trots allt bara en gång!

    /Rania som kämpar vidare med att en dag kunna livnära sig helt som fotograf

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig med deg, Rania. Alder og andre faktorer spiller ingen rolle dersom det står i veien for ens egen lykke. Jeg var inne på nettsiden din nå og så gjennom bildene dine. Så utrolig fine de er! Du er virkelig dyktig! Liker stemningen i bildene dine veldig godt! Hadde vært kjempegøy å sett hjemmet mitt gjennom din linse en gang, virkelig :) Holla hvis du er i Norge! Klem til deg

      Slett