Om ganske akkurat tre måneder kommer hun. Den lille babyen min, min aller første. Litt skummelt og veldig fint! Før jeg ble gravid hadde jeg så mange tanker om hvordan det ville bli, også har det, som alt annet, vist seg å være helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Jeg så det ikke komme, jeg var jo forberedt på å leve i ei rosa boble i ni måneder. Isteden har det vært kvalme og vondter og hormoner på tur og hovne bein og tårer i øya i seks måneder nå, og helt ærlig er det litt slitsomt. Samtidig bor det ei lita frøken inni her som danser hver gang jeg synger, som hi-fiver meg i hånda når jeg legger den på magen og som sparker meg i blæra når jeg sover litt for lenge, og da kan jeg ikke annet enn å le (eller grine) av glede. Hun er ønsket og etterlengtet og elsket og vi kan ikke vente til vi får møte henne! Ventetiden er så lang...
Får tårer i øynene når jeg leser her - for jeg kjenner meg så inderlig godt igjen! Heldige oss mammaer som får lov å bære ett liv i magen :) Jeg forestilte meg at det skulle bli fantastisk å bli mamma, og det ble fantastisk gange tusen!! I morgen har jeg vært mamma i 9 mnd, det beste jeg har opplevd - uten tvil!
SvarSlettKlem Fra Silje